Nissen


Startside
Op

N issen er kanskje den mest skamferte av alle skikkelsenen vi har fått i arv fra den norske folketradisjonen. Det ligger en lang kulturavstand og møye kommersielt-mytologisk blandingsforhold mellom den tradisjonelle nissen som har holdt til pånorske gårdsbruk, og den velmodulerte, hvitskjeggete og rødkledde julenissen, som harkommet reklameveien fra Amerika med Coca-Cola flasken i presangsekken sin.

Opprinnelig var nissen et lite vesen som bodde der mennesker bodde, eller helst i et uthus eller en driftbygning. Han voktet trivselen på gården og tok seg særlig av kyrnes og hestenes vel. Nissen er alltid gammel, men bred og umåtelig sterk. Han krever god behandling og egen serverig i alle høytider, særlig i julen. Som gjengjeld passer han på at alt går bra på gården. Den som har en nisse på gården sin og steller bra med ham, vil kunne bli en rik mann.
Nissen har mange navn; Han kan også bli kalt gardbonde, tunkall o gtusse. Når han blir kalt gaardvord eller tunvord, blir han oppfattet som en beskytter. Disse alternative betegnelsene er all eldre enn nisse-navnet, og folketroen knytter også denne figuren til de øvrige underjordiske.

Nissen er nok av tusseætt han også. Det er fistende å tro at denne karen er en skags tustøtt tussekar so finner seg mest til rette i fjøstet blant dyrene. Om natten kan han bli observert mens han bærer på umåtelig mengderhøy, som han skal ha med hjem.
Nissen er i grunnen en hjelpsom og tjenestevillig kar, selv om han også kan være lunefull, smålig og ikke så lite doven. Har han fått sin belønning, dvs mat, trenger han ikk egjøre noe mer på en stund. Og skulle noen finne på å gi han klær, kan han rett og slett finne på å bli helt bore fra gården.
Han er i bunn og grunn en lojal hjelper, og mange ganger kan han utkjempe drabelige kamper med andre nisser fra nabogårdene for å beholde nabofreden. Der finnes mange typer nisser.

Husnissen
Denne nissen bor oppe på loftet i menneskenes hus og sover i gamle sko eller ullvotter. De elsker å lage ablegøyer.. Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen til å skli på rekkverket, leke gjemsel på kjøkkenet, klatre i stueplantene og gynge i pendelen på bestefarsklokken. I våre dager er husnissene stort sett usynlige, men det hender de gjør seg synlige på mørke vinterkvelder. Da sitter de oppe på loftet og pusser gamle sko. De elsker rotete og overfylte loft.
Før i tiden hjalp husnissene til på kjøkkenet, der de passet på at maten ble riktig kokt og vugget gråtende barn i søvn. Som alle andre nisser var de fulle av påfunn og skøyerstreker og elsket å narre folk. De kunne finne på å vrenge alle støvlene hos skomkeren eller sverte fjeset til jentenen uten at de merket det når de skulle ut på dans.

Fjøsnissen
Fjøsnissen er den mest vanlige av alle nissene. En fjøsnisse bor i stallen eller i fjøset, slik fjøsnisser har gjort siden før middelalderen. I forrige århundre var det en fjøsnisse på hver eneste gård i Norge. Ja, noen steder var der til og med to. Den gangen livde de nærkontakt med menneskenen og snakket med dem av og til.
Så kom tiden da det ikke lenger lønte seg å holde krøtter og dyrene forsvant og det ble stusselig og kaldt i dt tomme fjøset. Motvillig forlog nissenhården, og i dag hlder han vare til der hvor de ennå  har gammeldags gårdsdrift.

Før i tiden hjalp fjøsnissen til med alt arbeidet på gården og strevde fra morgen til kveld. Han paset på at kuene ga fet og god melk, spadde bort møkk og strødde sagmugg på fjøsulvet, melket og ga kuene og geitnen høy. Han sørget for at hestenen ikke ble magre, striglet og børstet dem så de skinte, førte hesten inn når bonden hadde brikt den og passet på at ingen kjørte hestene for hardt. De dyrene han var aller mest glad i , var hester, griser og geiter.
De fjøsnissene som har forlatt gåden de tjente på og ikke har klart å finne en annen med gammeldags drift, har som regel slått seg ned på nedlagte husmannsplasser eller gamle setre hvor de sammen med sinfamilie driver eget småbruk.

Kirkenissen
Disse nissene hører også med til smånissene. Før i tiden bodde det kirkenisser i de fleste kirker i landet, men nå er det bare noen få av dem igjen. De bor enten i et hull på venstre side av inngangen eller oppe i tårnet. Kirkenisser sover ofte i klokkerens gamle tresko. Hver lørdag tørker kirkenissen støv av kirkebenkene og stolene, feier gulvet og fjerner spindelvev, og jager bort musene så de ikke gnager hull påbelgen i orgelet. Kirkenissnen sitter ved kirkeporten når folk kommer til gudstjeneste. Man kan se dem sitte ved portstolpen og nikke til dem som går forbi.

Skogsnisse
Det finnes flest skogsnisser. De lever ute i naturen  og bor vanligvis i en hul trestamme eller inne i en trerot. Ser man godt etter, er det lett å oppdage en åpning ved foten av et tre eller inntil en gammel rot.
Om høsten sanker skognissene nøtter, bær, frukter og røter for å ha til vinterforråd. De har ofte kjøkkenhage like i nærheten av huset, de bærer kvist med hjem til brensel, og de henter vann i bekken. De bruker dyretråkk som hovedvei, men liker best å ferdes i urørt terreng. Når det regner, tar de veien gjennom bregneskogen og går tørrskodd under bldene, eller de bruker fluesopp som paraply.
Om vinteren står de på ski og skøyter og går i juleselskap til hverandre. Skogsnisser bruker katter eller kaniner som trekkdyr til sleden.
For skogsnissnene er verden full av farer. Hvis en av dem har dårlig tid og løper bortover, kan de bli tatt av en av skogens råvdyr, som kan være en uhyggelig opplevelse for begge parter.

Julenissen
Hvordan oppstod Ordet Nisse er opprinnelig et kjælenavn og er avledet av mannsnavnet Nils, som kommer fra den katolske helgenen St. Nikolaus fra Tyrkia. Han er en av kristendommens tidligste helgener, i følge tradisjonen døde han 6. desember mellom år 345 og 351. I Norge ble navnet fornorsket til Nils, og han fikk en merkedag på primstaven som heter nilsmesse (6. desember).
I følge legenden var St. Nikolas ualmindelig  gavmild. Han gav til de fattige og var alles venn i nøden.

Top              

Retur

Copyright © 2005 -2008
www.scantrold.dk - Scantrold
 Alle rettigheder forbeholdes

Den skandinaviske trolleverden

Senest opdateret:
20. september 2008 00:20:27.